fredag 30. november 2007

JumpOrama

House of Pain - "Jump Around"



Kriss Kross - "Jump"



Madonna - "Jump"




(Van Halens "Jump" samt Pointer Sisters "Jump" fortjener i det minste å bli nevnt. Den britiske jentegruppa Girls Aloud har også en låt som heter, ja, "Jump".)

onsdag 28. november 2007

Get up, dress up, mess up

Her er han igjen, på DirtyDirtyDancing!



Jeg håper dette er kompisen hans. Og skulle ønske de var kompisene mine. (Ikke at jeg ikke er fornøyd med dem jeg allerede har...)

Morfemote tusen tech!

"Vi må være absolutt moderne". Det er ikke mine ord, de tilhører Arthur Rimbaud og hans "Årstid i helvete". Men hva er det mest moderne nowadays?

Motens erstatningslogikk har blitt byttet ut med en suppleringsteknikk, og stiler resirkuleres i et heseblesende tempo. Teknologi lever på fremskritt mer en noen annen sfære, både produktene i seg selv og bruken av dem (web 2.0 folkens! DU bestemmer!). Teknologi må være absolutt moderne, og slik blir også mote som integrerer tekniske finurligheter inn i plaggene kanskje de mest moderne moteproduktene. Hussein Chalayan er ikke fremmed for å lefle med ymse duppeditter, noe han demonstrerte i sin s/s 07-kolleksjon, hvor blant annet denne



ble morfet gjennom flere stadier til å bli denne



Nå skulle jeg fortsette med en glup tanke eller to, men den tankerekken ble brutt, så nå ble det egentlig bare rot. Chalayan rulz!

Shake the disease

Det er bare a question of time før eksamen innhenter meg. Nothing to fear? Sometimes, jo, da føles det som en black day. Det er langt i fra the sweetest condition, føler meg mer som the dead of night, selv om det er en pain that I´m used to.

The sinner in me har gjort lite eller nothing fornuftig hva skole angår, jeg har sittet mye home og vært useless. Men hey, people are people, og det er aldri for sent å begynne et new life! Kanskje får jeg et rush av oppgavene, og alt blir nærmest the sweetest perfection? Jaja, jeg har i alle fall something to do, så nå skal jeg leave in silence som den sister of night jeg er. Goodnight lovers, suffer well.

tirsdag 27. november 2007

All I want for xmas...

...is a pair of assless chaps. Shake dat cottagecheese biatches!



Make me up b4 u gogogogogogogo

Litt facehunteroppgulp må til.

Jeg gir egentlig blaffen i hvordan denne mannen ser ut under all den praktfulle sminken, jeg vil bare gifte meg med ham og leve et liv i sus og dus, i matchende strikkegensere og en delt sans for karnevalesk utfoldelse.

mandag 26. november 2007

Romance in a rad way

(Tog du an?)

BBC er ram på filmatiseringer av litterære klassikere. Særlig har jeg en forkjærlighet for alt som betegnes som "romantiske kostymedrama", dååån! I kveld så jeg andre del av "Jane Eyre", opprinnelig ført i pennen av Charlotte Brontë (søsteren Emily skrev forøvrig "Wuthering Heights") og jeg gleder meg allerede til neste mandag.



Overraskelsene er ikke så mange når en har lest bøkene, slik tilfellet også var med den filmatiseringen av "Pride and Prejudice", men jeg lever meg like fullt inn i fortellingene. Om jenter som møter rike og i utgangspunktet uoppnåelige og tilsyntelatende usympatiske herrer, om den trøblete veien, ofte skildret med veldig humor, før de får hverandre. Sukk! Hvor er min Darcy? Eller Rochester? Gi meg passion på tvers av klasseforskjeller og majestetiske slott og rideturer i flagrende kjoler! Amerikanske romcoms go home, Britannia rules the NRK-airwaves mandagskveldene!

(Etter "Jane Eyre" så jeg ukas sjokkdok på TvNorge, "Jomfruskolen". En helt annen og mye mindre flatterende side ved britisk tv...)

Psycho killer

qu'est que c'est...

Temaet massemordere/kannibaler/syke folk generelt slutter aldri fascinere. Jeg har i det siste kost meg stort med kannibalen Armin som ble vegetarianer, men der finnes jo en hel bråte med andre lystige figurer, blant andre Charles "The God of Fuck" Manson som er blitt en større populærkulturell figur fremfor noen andre av sine kollegaer i massemorderbransjen.

Jeg vil likevel vie litt oppmerksomhet til "slakteren fra Hannover", Fritz Haarmann. Den godeste Fritz hadde en thing for unge gutter (har de ikke veldig ofte det?), som han misbrukte seksuelt før han bet over strupen på dem. Etterpå solgte han like godt kjøttet deres på det lokale kjøttmarkedet ("En av kundene ble faktisk bekymret for kjøttet de hadde kjøpt, og gikk til politiet. Men de sa kun de skulle være glad for å ha fått tak i slik et fint stykke svinekjøtt i de vanskelige tidene" - sitat Wikipedia). Fritz måtte bøte for dette med sitt hode i 1925.



Mennesker er grusomme, verden er ond, les "Bestialitetens historie" av Jens Bjørneboe, se filmer som "Saló" og "Irreversible", bli kvalm og kjenn at du reagerer som et menneske bør og synk dypt inn i novemberdepresjonen. Men bare for en liten stund. Etterpå kan du gå ut og leke i solskinnet og kaste snøball på en venn.

søndag 25. november 2007

Måsehår

Foruten et festlig bandnavn kunne A Flock of Seagulls skilte med en frontfigur hvis frisyre var en av de mest outrerte på 80-tallet. Og det sier litt. 80-tallet er en oase av bad hair. Mike Score var faktisk frisør før han ble vokalist i bandet, som forøvrig ble mest kjente for hiten "I ran (so far away)". En finfin låt fra synthpopens glade dager.

Poetry in mosjon

det snør
det snør

tiddelibom

det er det det
gjør

tiddelibom

nå snør det
mye mer enn før

tiddelibom

(kunstpause...kunstpause...)

og hutte
megtu


Feelin´flaky? Snowflaky?

lørdag 24. november 2007

Pleasure, little treasure

Pliiis ligg med meg Dave, bare litt, vi kan godt bare spoone...

Fint utklipp

Ja. Fint utklipp. Kule klær, kul dame. Trenger jeg flere grunner?

Ridder Gunnar

Professor Gunnar Danbolt er fantastisk. Hva kan jeg si. De altfor få forelesningene jeg fikk oppleve av den mannen sitter som spikret i hukommelsen, jeg har aldri smilt så bredt og lært så mye av leksjoner i kunsthistorie som jeg gjorde de gangene. Mange forelesere er dyktige fagfolk og forskere, mens formidling er en større utfordring for mange av dem. Nuff said om det.

Gunnar Danbolt mestrer både fag og formidling og bør være et forbilde ikke bare for kunsthistorikere men akademikere generelt. Tidligere denne uken ble han fortjent utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som kunstformidler. Stående ovasjoner!



Les mer om ridder Danbolt her, og lytt gjerne på Kunstreisen i samme slengen.

Ukens gruuuuv

Berlin er en fin by og et fint band. I går hørte jeg låten "The Metro" for første gang og den er fan-friggin-tastic! Herregud herregud, I´m in love. Last ned og hør på repeat for du går ut i kveld, det skal jallefall jeg gjøre.

Videoen er ustyrtelig artig da den bilde for bilde gjenspeiler teksten. Full av fashionmoments er den også, gi meg menn med sminke og fluffyhaired blondes asap!

Miss Man

Jada så neida så. Hva gjør man ikke når man kjeder seg. (Irriterer meg grenseløst at den ene skjortesnippen er skjev...)


Gamle utklipp om igjeeeen

Jeg er veldig glad i å klippe og lime, noe som har resultert i flere permer og bøker fulle av ymse inspirasjon. I hin hårde dager (ca. 1998 til 2003) abonnerte jeg på bladet Mag, og da jeg måtte kvitte meg med alle disse bladene grunnet plassmangel (jeg hiver aldri magasiner, jeg sparer på dem, det tar plass...) rev jeg ut de beste sidene og satte dem inn i en perm.

Denne permen fant jeg nederst i en kasse forleden, og det var jo et hjertelig gjensyn. Jeg tok noen kjappe (og dårlige) bilder av et utvalg utklipp, enjoy!







Freitag er fridag

I går var en skikkelig hyggedag. Hørte på masse ny (for meg i alle fall) musikk, kjøpte en fiiin paljettjakke, hadde på meg paljettjakka på fest med vitevertene, drakk (altfor) masse rødvinsgløgg, sang/vrælte ABBA-låter på vei til byen (I get so loud sometimes...), endte noget forvirret opp på Strædet, uten vitevertene, trodde det var lørdag så jeg dro på Landmark, der skjedde det lite, jeg satte meg på en benk ved Grieghallen, spiste en banan og sendte masse meldinger til folk fordi jeg følte meg litt ensom sånn all of a sudden, før jeg sovnet med et smil om munnen etter å ha oppdaget at jeg hadde stjålet en pakke tyggis fra noen. Jättetrevligt altså!

Gløgg gjør deg ikke smart, men gøy er det. (Det siste bildet er forresten ikke oppkast, bare gløggsøl med mandler i. Får da være grenser lixm.)



torsdag 22. november 2007

Klining!

And I just laughed out loud. Again.

onsdag 21. november 2007

Nyveiv

En snerten reportasje fra 80-tallet om amerikansk new wave-fashion. "Anything goes!"

The Worst Fasion Ever EYE on LA 80's Yuppie New Wave Fashion

Posted May 21, 2006

EYE on LA piece on horrible 80's New Romantic New Wave Trendy Newvo Fashion from LA "Mix Plaid with Sripes!!!!!"

Agent Orange

Jeg har spådd at oransje er den nye gul (ehh..), og jommen sa jeg smørbukk. Det ser i alle fall ut som, ut i fra den siste bildeserien på DirtyDirtyDancing, at oransje hår er i vinden. Selv har jeg noen (i forhold til disse menneskene) pinglete oransje og lyse striper i luggen. I rulz.

(Gulrothår er i alle fall bedre enn gulrottæææn)





Happy ever after!

Jeg og Foss diskuterte seneste i går hvor døve mesteparten av bryllupsbildene i avisene er. Stive smil på grå bakgrunn, ehhh. Jeg har på ingen måte planer om å gifte meg med det første, men om jeg noen gang kommer til å gjøre det håper jeg det blir med en som har like bra/dårlig humor som meg selv. Så kan vi finne på noe bryllupssprell, slik disse gjorde...

tirsdag 20. november 2007

Frykt ikke mere

Jess, jeg fant, jeg fant! I give you en video av Depeche Mode anno 1982 med den herlige instrumentale låten "Nothing to fear".

Jeg har egentlig vært heller lunken til mye av materialet de ga ut før Black Celebration, men i det siste har jeg lyttet særlig mye på albumet "A Broken Frame" fra 1982. Foruten et meget lekkert cover innholder dette albumet singler som "Leave in silence" og "See you", men det er to av de andre låtene som er mine favoritter. "Nothing to fear" og "The sun and the rainfall" er to låter som peker i retning av et fremdeles poppete men mørkere Depeche Mode. Dette var tidlig i karrieren deres; første album Martin Gore skrev låtene på, og et litt sånn "prøve-feile" prosjekt som blant annet fikk en surmaget kritiker til å undre seg over "why God bothered with Depeche Mode". Nuvel.

Dette opptaket viser et mindre fancy sceneshow enn det bandet byr på i dag, men er likevel sjarmerende, med båndopptakerne rullende i bakgrunnen og Andy Fletchers fantastiske en-fingers-spill på synthen. Og hvilket hår på Martin Gore! Gotta love the floof!

Real fur

Ble litt inspirert av Ingvild i går, hvor hun flashet pels rundt halsen. Hennes var fake, min er ekte (spiller det noen rolle at den er secondhand?). Skyt meg. Jeg liker pels.

Nå håper jeg det renner inn med linker til PETA-videos og liknende.

mandag 19. november 2007

Guilty pleasure?

I forhold til fordums tider, før jeg ble student og jobbet heltid, shopper jeg ikke mye nowadays. Jeg handler stadig sjeldnere klær (selv om jeg alltid føler det er noe jeg "trenger"...særlig lørdagskveldene ca. kl. 20) og har forsøkt begrense impulskjøp. Har en kjær notatbok der jeg skriver lister over my objects of desire og limer inn fine bilder fra magasiner til inspirasjon. Jeg liker klær, mote er en av mine største interesser, og en av mine største utgiftsposter etter alt det kjedelige har blitt betalt hver måned.

I motsetning til mesteparten av klærne jeg leser om hver måned koster mine egne kjøp sjelden mye penger. Jeg liker å handle brukt, enten på Fretex, loppis eller eBay, både fordi det er billig og mer, øh, unikt. Basisklær handler jeg gjerne på H&M eller i andre billigkjeder, mens sko, jakker og jeans gjerne kan koste litt mer - hvis kvaliteten også er bedre. Dog, dyrt er ikke alltid best. To av mine beste kjøp og favorittbasisplagg er mine Cheap Monday jeans og en Filippa K vinterjakke i ull, hvis begge ble innkjøp for litt over to år siden, da jeg flyttet til Bergen. Jeansene var billige, jakken var dyr (synes jeg), men begge har overlevd mange lange dager i bruk (selv om jeg så i dag, i dagslys, at jeg nok må farge jeansene sorte - en gang til).

Å mikse billig og dyrt og brukt og merkevarer er knapt noe jeg selv har funnet på. Og jeg tror at selv om jeg hadde hatt en bedre økonomi enn jeg har nå hadde jeg ikke gått bananas i Burberryvesker eller sko fra Marc Jacobs. Å bruke store summer på klær er ennå litt fremmed for meg; jeg sparer mine slanter til reiser (hvor jeg kan shoppe, ehe) og opplevelser som gleder både meg selv og andre. For hva er det egentlig man kjøper når man bruker flerfoldige tusenlapper på en veske eller jakke?

Denne artikkelen på db.no sa meg knapt noe nytt, men den er vel verdt å lese. For en vil unektelig tøtsje bort i store spørsmål omkring etikk og politikk når en begynner diskutere vårt forbruk i et av verdens rikeste land. Og jeg klarer som regel aldri å komme frem til et klart standpunkt. Jeg ville jo foretrekke at alle klærne mine ble produsert under humane og politisk korrekte forhold, men det er neppe tilfelle. Nikesko, Levisjeans og "gråmelerte munkejakker" fra H&M - hva faen vet jeg.

Og der ligger vel noe av essensen; vi vet som regel ikke hvor varene vi kjøper kommer fra og hvem som har sydd dem sammen - og hadde en slik viten fått oss til å handle annerledes? Hva kan lille jeg gjøre i den store sammenhengen lzm? Jeg har ikke oppskriften (do I ever?), men jeg backer trenden med "slow shopping". Kjøp dyrere og sjeldnere (her kan i alle fall jeg selv bli flinkere), i kombo med mer bruktklær. Titt i blogger og blader etter nye måter å bruke de klærne du allerede har, byttelån med en god venninne eller kjæresten for den saks skyld. Spar plass i klesskapet, i lommeboken - og spar miljøet i samme slengen. Og føler du VISA-kortet brenne i lomma etter lønningsdagen kan du kanskje bruke dem på å be dine beste venner på en tapasaften i regi av deg selv. Slike opplevelser har i alle fall gjort meg gladere enn noen veske noen gang har gjort. Faktisk.

ÅRETS MORALPREKEN! Hva mener dere? Hvor bevisste er dere som shoppere? Tips til etterfølgelse?

Check it out

Burberry er mer enn bare ruter. Jeg har hatt klamme drømmer om Knight Bag, her i kompani med Agyness, som er nesten like kul som veska. Det sier jo litt. Om hvor kul veska er. Synd den koster rundt 20.000 kronasjer.

Vent på advent

Lilladilla. Hoodie fra OnTour. Max chill lzm.

Fin rulletrapp, fint fat.



FatCat

I has humor?! Steik kor e flira. May the force be with y´all.



søndag 18. november 2007

Veckorevyn

- stress
- Grete Kausland døde!
- bestilte parykk på ebay, yey!
- tekst
- fredagsøl
- innelørdag
- blitt djevelsk god på å lese svensk
- klæmæntina
- ble beskyldt for å hate blondiner (prææhæææ)
- VILVITE
- brukt bajsmye penger på kjedelige nødvendigheter

Også fant jeg en sjelevenn i en feit og våt katt som søkte ly for regnet. Wet...cat...



Og en tempelbensinstasjon? Or wtf?



Er fryktelig lite shoppelysten for tida, butikkene fiffer seg opp i sin verste pryd til førjulsvanviddet, men det kan jo være det endrer seg...

fredag 16. november 2007

Bat for lashes..eller..

Jeg vil nok foretrekke fjær. En partyaften, når jeg orker, skal jeg lime på meg noe sånt noe. Så blir det enda mer vanskelig å holde øynene åpne...

Disse er fra Make Up Store, hvor de har et flott utvalg av festsminke, inkludert slike extravagante effekter. Fuuuun!

Friday, fashion and funky music

Lazy blogging. Da tyr man til youtuben og sprer litt fredagsglede i form av popmusikk. Her er tre funky damer fra tre tiår med tre koole låter. Digger videoen til Kelis her, fargerik og fresh, og visstnok i regi av David LaChapelle.

80s: Madonna - Get into the groove


90s: Rozalla - Are you ready to fly


2000s: Kelis - Good stuff

tirsdag 13. november 2007

Boobs

Vi har dem. Noen har større enn andre. Fantastiske Patricia Arquette tilhører den siste kategorien, hun spiller i Medium, men er heller en XL rundt bringa. Og det er kool, hey, I like boobs just as much as the next, øh, guy, men det finnes noe slikt som excessive display of ladylumps. Eller humps. Pupper!

Så how to work boobs?

Her er Patricia nydelig og elegant, Kvinne med stor K!



Her er hun fremdeles hått, men det er litt puppeskvis på gang, virker som om de kjemper litt imot kjolestoffet...



...så hun slapp dem fri! Hallo verden, her er vi! To runde, store klumper av overdreven kvinnelighet! Dine daier fortjener bedre presentasjon enn dette, Pat. Ellers er du ei søt jente, og en finfin skuespillerinne.

mandag 12. november 2007

Fog off!

Uhuuu...I skrivende stund ligger tåka tjukt i gaten utenfor. Skikkelig god stemning...som krever en trailer for ja, nettopp, "The Fog".



Nå. Jeg vil ha tips til skumle filmer. Hvilken film har skremt deg aller, aller mest? Jeg har en urge til å se noe som får meg til å hoppe i stolen av skrekk! Muhhaha! Tror det har en slags katharsis-funksjon for mitt stakkarslige sinn. I dunno. Nevn gjerne fra flere sjangre, selv om typ zombie/splatter er mer "moro" enn skummelt.

Oh sole Mia

Så Rosemary´s Baby i går. Yikes!

Og Mia Farrow, det spinkle, lille vesenet med en hårklipp som for alltid vil bære hennes navn...n-y-d-e-l-i-g! Selv om hun fødte Satans sønn.

Gimme gimme more

Sko selvsagt. Kan jo aldri få for mange par.

Det er litt trist at jeg er for lat til å gå med høye hæler oftere. Ikke nødvendigvis sånne spinkle, strappy fiiinsko, men bare hæler generelt. Her er dog noen jeg tror jeg faktisk kunne ha brukt, hentet fra asos.com (veldig mye bajs derfra, men en del bra saker også, bare synd de visstnok har en helt latterlig shippingkostnad til Norge).

Finfin farge, artig hæl.


Igjen, stødig hæl. Og lilla da, til advent ya know. Må jo ha sko til enhver anledning.


Meget pene ankelboots. Rett og slett. And they´re shiny too...


Knis. Love it or hate it. Er forferdelig nysgjerrig på hvorvidt disse er enten ekstremt vanskelige å gå med eller ekstremt "behagelige".


Måtte bare ha med disse, fra Terry de Havilland. Dååån. Lukter ankelbrudd lang vei.