onsdag 29. august 2007

The New Rave/Grave/blablabla

Okei, så mote i seg selv har oppfylt sin misjon som en erstatningslogikk, der jakten på det nye har vært mantra. Nå ligger der mer en suppleringslogikk til rette, hvor flere stiler og trender supplerer hverandre - alt er lov, overalt, samtidig. Der er rom for alle, noe som er både befriende og samtidig en utfordring for dem som lever av å definere og diktere Moten.

Lars Fr. H. Svendsen spør i sin bok "Mote. Et filosofisk essay" om noe slikt som mote i det hele tatt kan finnes uten at der finnes en viss dominerende stil. Han mener videre at mote i dag er i en tilstand av tilblivelse (når en trend er forbi barnestadiet og omfavnes av et større flertall, ja, så dør den egentlig som trend, i alle fall hos dem som skapte eller omfavnet den først), eller i vårt moderne tilfelle, en tilstand av resirkulering.

Eg berre spør dykk. Hva er det egentlig, om noe, innenfor det vi refererer til som mote i dag som kan utropes som genuint nytt? Og må vi i det hele tatt strebe etter dette Nye? Kan vi ikke bare omfavne mangfoldet og utnytte all the good stuff som finnes der ute og som appellerer til oss? Eller vil det føre til døden for alle magasiner etc. som lever av å pushe trender og som stadig inspirerer oss til å kle oss?

Au. Så mye tenking på så få minutter. I need to ligge ned.

1 kommentar:

Stina sa...

Kanskje det er sånn: Vi liker å pynte oss. Vi liker å bruke penger. Bransjen liker at vi bruker pengene våre på dem. Dette resulterer i en stilltiende enighet om at det til enhver tid må finnes moter og trender, slik at vi alle sammen skal ha noe å gjøre på.

Dessuten er moter definerende. Mennesker liker å bli definert. Derfor finnes det ingen abstrakt estetisk kraft som sørger for at vår oppfatning av hva som er fint endrer seg. Vi må bare ha noe å gjøre på.
Satt på spissen, selvsagt.

En plus, som vi sier på fransk, verden vil bedras.