Nam! Kake!

Ære være Sandra fra Nio till Fem. Så veltalt kan en blogg være. Så viktige ting kan en blogger skrive så altfor bra om. This is for all you ladies (and dudes) der ute som fremdeles er på en guilt-trip etter påskekosen. Kan vi ikke heller skaffe oss et liv?

Edit: og der holdt jeg på å glemme min favorittbloggerinne från Sweden, Hanna Fridén, som skrev om "Dagens syn på tjockt og smalt"for et par uker siden.

Jeg har ikke tenkt å bli helt sånn "start dagen med å gi deg selv en klem og si høyt til deg selv: jeg er verdt noe!", men ja. Gi deg selv en liten klem. Eller ta ´rei en bolle med god samvittighet.

<3

Oh bondage/no more!

Gratulerer med dagen jenter!

Jeg har aldri gjort noe for å feire kvinnedagen, men nå har jeg lest så mye Beauvoir, Butler, ymse queer-teori, diskutert feminisme og kjønnsidentitet i det siste at jeg føler meg tilnærmet pliktig til å i alle fall blogge litt om den. Sånn. Da har jeg blogget om kvinnedagen.

Bloggen 0803 samler i disse dager et utvalg tekster omkring feminisme. Klikk deg inn og les. It´s a jungle out there, men jo mer en leser jo mer lærer en. Og selv om selve begrepet feminisme har ulike betydninger for ulike mennesker så betyr det i alle fall for meg å sette spørsmålstegn ved alt som blir tatt for gitt om kjønnene.

Lyst å lese mer? Jeg er ennå ikke grusomt bereist innenfor feministisk teori og litteratur, men jeg synes Toril Moi i denne boken skriver veldig godt med utgangspunkt i Simone de Beauvoir forståelse av kropp og kjønn.

Fred, frihet og fittstim til folket.

"Some people think little girls should be seen and not heard...but I think OH BONDAGE UP YOURS!"

Even though Poly Styrene of The X-Ray Spex denied this song being of feminist nature I think it´s an appropriate tune for today. Happy international woman´s day girls!

Ekstatik

Kul dame, kult cover.

Forget red hair, go for an unnatural shade of pink instead! Even though Nina Hagen definitely pulls it of better than you...?



Nina Hagen: "New York New York"

Rose-dose

Razzie-nominerte Lindsay Lohan kan gå hjem og legge seg...

This is how to do stripteasemoves in movies. Rose McGowan in Rodriguez´"Planet Terror". Njoy!

Freeees!

Björk har nok en gang gjort seg skyldig i en av de syv dødssyndene. O vrede! Denne videosnutten er fra 1996. Så lenge hun har energi til overs til å lage fantastisk musikk hører du ikke meg klage. Men så er jeg heller ikke pressefotograf. (Visste du at paparazzi betyr "husets plageånd"? Ikke? Trivial Pursuit ftw.)

The divine Björk has done it again. Popstars are always fun when they´re mad as hell. I love her! This video is from 1996.

You´re the inspiratiooooon

At UnderbaraClara har en heit stil er det jo ingen tvil om. Smart og jovial virker det også som hun er. Men plis, ta også en titt på søsteren hennes! Sånn skulle jeg ønske jeg hadde gått kledd! Hvorfor kler jeg meg ikke sånn?!? Jeg er altfor lat. Og for lite kreativ. Bajs altså.

Swedish blogger UnderbaraClara has got both brains and a grrrreat style. And so does her sister. I wish I dressed like her! I wanna be her!

From all of us...

Bettie Page har lenge vært en av mine ultimate heltinner. She´s a lady, WO-OH-OOOH, she´s a lady!

To all of you; Bettie og Basso ønsker dere alle en riktig god romjul!

Girl power

Jem. Jeg må utdype hvor stor impact den serien/filmene (?) hadde på meg som liten. Og jeg var virkelig liten, før jeg begynte på skolen tror jeg. Oh man, rosa hår! Jeg var ikke mer original enn at jeg digget alt som var rosa. Også synes jeg det var så kult med tegnefilmer med kvinnelige heltinner. Med fine klær. "Truly outrageous!"



Ta også en titt på She-Ra, som kom til meg som magisk gjennom besten og bestas kabel-tv. Mye kulere enn broren He-Man. Tror aldri jeg skjønte hele sammenhengen med hva hun forsvarte og hvem hun kjempet mot, men dama var pen, hadde et sverd og en hest så, hey, worked for me!



(Kan kjøpes på dvd. Jeg vurderer det.)

Oh sole Mia

Så Rosemary´s Baby i går. Yikes!

Og Mia Farrow, det spinkle, lille vesenet med en hårklipp som for alltid vil bære hennes navn...n-y-d-e-l-i-g! Selv om hun fødte Satans sønn.

Power Spice

Sisters of Mercy er egentlig et band jeg aldri har hatt noe forhold til. Men så ble jeg sittende foran youtuben da vettu. Og etter litt wiki-action er jeg så smått fascinert.

Goth-image (dog ikke selvutnevnt), synthlyd, herskesyk frontfigur, indre stridigheter, influenser fra britisk postpunk; joda, alt ligger til rette for at min interesse er fanget. Men jeg har aller mest hengt meg opp i Patricia Morrison, den kvinnelige bassgitaristen som fungerte mest som visuelt blikkfang i videoene. Senere har hun også spilt/spiller i The damned. Svært, tupert, ravnsvart hår, heavy 80/90-talls-makeup, svartlakkerte, spisse negler - that´s´my girl! Her ser du henne i låten "Dominion". Litt veldig LOL, men jeg liker det.



Hun fremstår for meg som et av mange eksempler på Power-Kvinnen fra det tidlige 90-tall, med røtter i 80-tallet. Blek og matt hud, med burgunderrød leppestift, bredskuldret powersuit, litt lakk og lær; jeg erindrer at jeg synes det var veldig pent når jeg var liten jente. Derfor liker jeg også å se musikkvideoer fra (hovedsakelig europeiske?) artister fra denne perioden, hvorav samme type dame også dukker opp i flere av Depeche Modes videos, som her, i fantastiske "Strangelove" (se også andre godbiter fra Anton Corbijns regissørhånd fra samme periode, ca. "Music for the Masses" og "Violator"). Dog litt mer lettkledd, men uten å fungere som lettvint, objektifisert offer for "det manliga blick". Nemlig.

Sister of mercy?

Anna betyr nåde. Anette er visstnok en variasjon over dette navnet. Jeg skulle av og til ønske jeg viste like lite nåde ovenfor "den gode smak" som den aldri kjedelige Anna Piaggi. Her poserer hun i forbindelse med moteuken i Paris. Hvilken fashionista!

(Vi deler i det minste forkjærligheten for Nike)

My girl-crush

Charlotte forever. Videomaraton med evig vakre Charlotte Gainsbourg. Hviskestemme ftw!

Nydelig video til låten fra albumet med samme tittel, "5:55". Kjøp albumet, perfekt høstmusikk!



Så har vi to videos med unge Charlotte, ripe as a peach, i delikat samspill med pappa Serge.

"Lemon incest"


"Charlotte forever"

Rip her to shreds

Debbie Harry er GLAM! Hver lørdag får jeg som regel fryktelig lyst å virkelig dra på hva sminke angår, og pleier se for meg looken til Debbie. Knall øyenskygge, eyeliner, enorme mengder gloss...Men enn så mye som jeg prøver får jeg aldri looken, og ender opp med brun øyenskygge og tja, samme greia som alltid, more or less.

Moralen er; ikke forsøk leve opp til dine idoler, hverken hva sminke eller kanskje særlig ikke drikkemønster angår. There is only one Debbie Harry. Og hun er fremdeles et jæ*** tøft kvinnfolk.

PS. Blondie er stilig. Sett på singstar og hyl i vei til "Heart of glass".

Ellen Ripley

Sigourney Weaver som Ellen Ripley i Alien-filmene er...hva kan man si...THE badddest bitch on the planet(s)!

Nettopp sett "Alien", skal snart se "Aliens", og jeg er littegranne uvel. Jeg holder på å skrive en oppgave om helter i populærkultur, hvorav jeg nå har valgt meg ut Lnt. Ripley, og hvilket takknemlig subjekt å velge meg. En påkledd, kvinnelig actionhelt som behersker den perfekte miks av rasjonalitet og emosjonalitet.

Se filmene. I mean it. (I alle fall de to første)

Lovely ladies

For et kjedelig liv jeg lever.

I dag er det i følge Wikipedia 210 år siden Mary Wollstonecraft døde. Interessant nok hun (feminism anyone??), men dattera var hakket tøffere synes jeg.

Mary Wollstonecraft Shelley er forfatterinnen bak blant annet "Frankenstein", av noen kalt verdens første science fiction-roman. Ideen til denne boken kom etter en sommer i selskap med ektemannen, den romantiske poeten Percy Bysshe-Shelley, og den fabelaktige Lord Byron. Disse sommernettene satt de sammen i Byrons villa og leste grøssere for hverandre - i tillegg til å kose seg med en passe dose opiater of course.

The drugs DO work.