Lakk og lær i all slags vær

"People imagine I’ve got kinky habits but my worst vice is video games. Well, I have got a few others but you’d be far too interested in them" - Martin Gore





Skinnbuksen er et for noen VELDIG kjært plagg, materialer som latex/pvc/lakk likeså. Så kommer fjortisene på skolen med bena tredd inn i lissåm-latex-tights fra Gina Tricot. You ain´t no Madonna, girlfriend.

Noen vil alltid sutre når et plagg eller materiale låner bort eller mister sin "mening". Klær er bare klær, men der er ofte kulturelle/politiske/sosiale/seksuelle konnotasjoner knyttet til dem som ikke slipper taket så lett. Derfor ble Martin Gore stemplet som gay SM-freak og til dels skyld i at Depeche Mode fremdeles, blant mange, ikke tas som et seriøst band i Storbritannia. Noen mener sågar at dette skjørtet i denne videoen drepte Queen´s karriere i USA. Power to the PVC!

Leather delight! PVC, patent leather and related sorts of materials will never lose their, well, naughty vibes. Mainstream fashion will from time to time lean towards different kinds of kink and fetishwear for inspiration. I myself have no problem with that, I love the fact that we can use all kinds of aestethics as resources for getting dressed. But some will always get a bit grumpy when teenagers freely run around in fake-pvc-tights when they themselves are limited to dressing up as a gimp mostly/only in the privacy of their own home. Errrh. I got kind of lost here, I need to go to sleep...

Freeeedoooooom

Dagbladet har bedd et knippe moteeksperter (et begrep som bør tas med en bøtte salt, til og med undertegnede har blitt omtalt som moteekspert, i, øhm, BA...) velge ut sine favoritter for 2008.

Jada joda, mhm, jasså sier dere det, jaja. Er i det minste befriende å se at "mote" her betegner ens egen smak og ens egne valg om hva som er hått og nått. Der unge Jostein (hei LVizo!) velger seg Ann D. og Dr. Martens går stylist Margrete Gilboe for farger og tjooghei i tiden fremover. Jeg er forøvrig på lag med Iselin Engan hva skulderputer angår og Peter Løchstøers "ta-med-egen-handlepose"-trend.

Det ene er ikke mer riktig enn det andre. Og det er nettopp slik ståa er i moten. Alt er lov. Trender kommer og går og eksisterer samtidig, men u kæn chooooose. Gid så deilig da gitt. Jeg vil i alle fall ha mer av glidelåser, fjær, chinos, crazy sminke, nagler, blomstrede swingskjørt, parykker, 40´s, dudes med brylkremsveis...gjerne alt på en gang og i overflod. Også skal jeg ha meg en enkel svart kjole.

Norwegian fashioncelebs looking into their magic crystalballs, picking out their favorites for the year to come. Some still fancies new grave-Ann D.-Dr. Martens while others are prepared to give 80´s workout-fashion another go. But anything goes, really. Which feels kinda liberating. Choose your own looks, change your image, play around with trends. Fashion is dead/long live fashion/yada yada yada. Among my spring picks are feathers, sweatshirts, wigs, chinos, crazy makeup, 40´s...perhaps all at the same time, we´ll see.

Morfemote tusen tech!

"Vi må være absolutt moderne". Det er ikke mine ord, de tilhører Arthur Rimbaud og hans "Årstid i helvete". Men hva er det mest moderne nowadays?

Motens erstatningslogikk har blitt byttet ut med en suppleringsteknikk, og stiler resirkuleres i et heseblesende tempo. Teknologi lever på fremskritt mer en noen annen sfære, både produktene i seg selv og bruken av dem (web 2.0 folkens! DU bestemmer!). Teknologi må være absolutt moderne, og slik blir også mote som integrerer tekniske finurligheter inn i plaggene kanskje de mest moderne moteproduktene. Hussein Chalayan er ikke fremmed for å lefle med ymse duppeditter, noe han demonstrerte i sin s/s 07-kolleksjon, hvor blant annet denne



ble morfet gjennom flere stadier til å bli denne



Nå skulle jeg fortsette med en glup tanke eller to, men den tankerekken ble brutt, så nå ble det egentlig bare rot. Chalayan rulz!

Guilty pleasure?

I forhold til fordums tider, før jeg ble student og jobbet heltid, shopper jeg ikke mye nowadays. Jeg handler stadig sjeldnere klær (selv om jeg alltid føler det er noe jeg "trenger"...særlig lørdagskveldene ca. kl. 20) og har forsøkt begrense impulskjøp. Har en kjær notatbok der jeg skriver lister over my objects of desire og limer inn fine bilder fra magasiner til inspirasjon. Jeg liker klær, mote er en av mine største interesser, og en av mine største utgiftsposter etter alt det kjedelige har blitt betalt hver måned.

I motsetning til mesteparten av klærne jeg leser om hver måned koster mine egne kjøp sjelden mye penger. Jeg liker å handle brukt, enten på Fretex, loppis eller eBay, både fordi det er billig og mer, øh, unikt. Basisklær handler jeg gjerne på H&M eller i andre billigkjeder, mens sko, jakker og jeans gjerne kan koste litt mer - hvis kvaliteten også er bedre. Dog, dyrt er ikke alltid best. To av mine beste kjøp og favorittbasisplagg er mine Cheap Monday jeans og en Filippa K vinterjakke i ull, hvis begge ble innkjøp for litt over to år siden, da jeg flyttet til Bergen. Jeansene var billige, jakken var dyr (synes jeg), men begge har overlevd mange lange dager i bruk (selv om jeg så i dag, i dagslys, at jeg nok må farge jeansene sorte - en gang til).

Å mikse billig og dyrt og brukt og merkevarer er knapt noe jeg selv har funnet på. Og jeg tror at selv om jeg hadde hatt en bedre økonomi enn jeg har nå hadde jeg ikke gått bananas i Burberryvesker eller sko fra Marc Jacobs. Å bruke store summer på klær er ennå litt fremmed for meg; jeg sparer mine slanter til reiser (hvor jeg kan shoppe, ehe) og opplevelser som gleder både meg selv og andre. For hva er det egentlig man kjøper når man bruker flerfoldige tusenlapper på en veske eller jakke?

Denne artikkelen på db.no sa meg knapt noe nytt, men den er vel verdt å lese. For en vil unektelig tøtsje bort i store spørsmål omkring etikk og politikk når en begynner diskutere vårt forbruk i et av verdens rikeste land. Og jeg klarer som regel aldri å komme frem til et klart standpunkt. Jeg ville jo foretrekke at alle klærne mine ble produsert under humane og politisk korrekte forhold, men det er neppe tilfelle. Nikesko, Levisjeans og "gråmelerte munkejakker" fra H&M - hva faen vet jeg.

Og der ligger vel noe av essensen; vi vet som regel ikke hvor varene vi kjøper kommer fra og hvem som har sydd dem sammen - og hadde en slik viten fått oss til å handle annerledes? Hva kan lille jeg gjøre i den store sammenhengen lzm? Jeg har ikke oppskriften (do I ever?), men jeg backer trenden med "slow shopping". Kjøp dyrere og sjeldnere (her kan i alle fall jeg selv bli flinkere), i kombo med mer bruktklær. Titt i blogger og blader etter nye måter å bruke de klærne du allerede har, byttelån med en god venninne eller kjæresten for den saks skyld. Spar plass i klesskapet, i lommeboken - og spar miljøet i samme slengen. Og føler du VISA-kortet brenne i lomma etter lønningsdagen kan du kanskje bruke dem på å be dine beste venner på en tapasaften i regi av deg selv. Slike opplevelser har i alle fall gjort meg gladere enn noen veske noen gang har gjort. Faktisk.

ÅRETS MORALPREKEN! Hva mener dere? Hvor bevisste er dere som shoppere? Tips til etterfølgelse?

Lenge leve

Bilder som dette, fra stilinberlin, gjør meg litt trist når jeg tenker på at new/nu rave´n nå er erklært død av mange. Se så glade de ser ut! Fargerike klær makes me smile too! Fun fun fun er hått hått hått. For alltid.

Tror likevel ikke disse vil forsvinne med det første. Fra det generelle trendbildet, ja, kanskje, men der er nok nå når hypen er over blitt dannet et grunnlag for en vedvarende scene som liker neonelectrowaddevver. En må også ha i bakhodet at selve trenden ikke engang har blitt oppdaget mange steder. Ikke alle er like hippe&kule&oppdaterte som deg/meg. Og selv om mange nå er leie (en blir jo mette av mote, det er jo det moten i seg selv lever av) så kan en hente frem inspirasjon og inkorporere looken på nye måter i garderoben sin.

(Jeg husker søren meg ikke hvor jeg leste det, men et eller annet magasin har laget en moteserie der tema dreier seg rundt å bruke vårens neon og nylontights etc. i kombo med høstens strikkeplagg. Tips meg!)

Spot on

Browser litt på The Fashion Spot, og kom over en diskusjon omkring skandinavisk streetstyle, hvorav mange mener Norge skiller seg ut - på en negativ måte, ved å være det minst inspirerende og vågale landet. Vi har penger, men har vi stil? Et innlegg fra en av medlemmene tar opp noen gode poenger:

"Most Norwegians dress in jeans, sneakers and a jacket/top/t shirt (according to the various occasions). Norway is a country where people ask why you are dressed up if you wear a skirt or a dress. I don't know why it s like that, but in general I don't think Norway (or Sweden for that matter) have ever been a great influence on fashion or art, even though many Scandinavians will deny this. The lack of history, cultural sophistication & foreign influence might have something to do with it, but it can also be the fact that Scandinavians seem to be afraid of standing out in a crowd. They tend to under-do something instead of risking to over-do it, which makes Scandinavia quite boring compared to places like London (where frankly most people over-do it when it comes to fashion - & therefore makes it both interesting & colourful"

Jeg måtte flire litt i skjegget av poenget med underdressing. Jeg kjenner mange som kler seg både individuelt og/eller i tråd med de siste internasjonale trendene, men å pynte seg? Sjeldent. Hvor i Norge kunne man sett jenter og damer kledd slik:




Okei, okei, det er jo langt fra Bergen til Paris. Og på en måte er jeg glad vi slipper unna med våre Converse og jeans, da jeg er meget bedagelig anlagt i forhold til bruk av høye hæler (var mye mer oppe i høyden når jeg var yngre...hm...). Og ei heller er høye hæler og glam synonymt med god stil, men kanskje vi nordbaggar preges av hvor lite innsats vi legger i hvordan vi kler oss? Der er en forskjell mellom effortlessness og effortlessly stunning.

Vi ligger kanskje etter våre nordiske naboer hva kreativitet og mangfold angår (bare sammenlikne streetstyle-bloggene), men jeg velger å tro vi er på rett vei. Bare vi tar oss selv i kragen og skaper en i norsk sammenheng utradisjonell blest om og allmenn opptatthet av mote og estetikk generelt. Måtte vi alle be om at janteloven slipper tak. Og at ingen flere gater dekkes av brostein.

For nuftige mennesker

Hør på denne karen avbildet på HelLooks. Om bare jeg var så smart. Gavnet miljøet hadde det også.

Jesse (28)
"It's shocking that we've been taught to long for new clothes all the time. And that the contemporary clothes wear off so soon.
If you wear your favourite clothes every day, you only need one outfit. It inspires me when the clothes find me and not the other way round."

But is it mote???!!!

Jeg bare ELSKER sånne saker i hvermannsenmedia:

kjendis.no: "KLOVNEMOTE!"

Like festlig som å bedømme kunst kun ut ifra bruksverdi, eller hvor godt det ville gjort seg som dekor på stua. Which reminds me om en kar på ex-phil som ble knallrød i toppen når foreleser presenterte det evige eksempel på "but is it art" med Marcel Duchamps "Fontene". (Google it om du ikke vet hva det er...) DETTE ER JO HELT KLART IKKE KUNST! DET ER JO IKKE PENT! Mente min medstudent. Han ville jo mye heller hatt "Brudeferden i Hardanger" på stueveggen. Det var jo skjønt! Vakkert!

Japanske designere som artikkelens Comme des Garcons har en lang tradisjon med å tenke mote og estetikk på en ny måte som ikke er bundet av hverken bruksverdi eller "tradisjonell" skjønnhet, noe også belgierne er kjent for. Og evig kudos til dem for det. Yo.

I heart HF

Humanistisk fakultet. Love it.

Nå skal jeg skrive oppgave om mote som identitetsskapende faktor i den globale modernitet. Eller noe. Et lite utdrag fra Lars Svendsens bok som jeg nevnte i forrige innlegg sier litt om hva det skal gå ut på. I tillegg blir tematikken omkring moteblogger en viktig del av oppgaven. Ganske digg.

Fra Harajuku til Helsinki

To av mine old-time favorittsider hva streetstyle angår er finske Hel-Looks og japanske Style Arena. Og noe av det som fascinerer meg veldig er hvordan enkelte grupper av finske teens har adoptert den karakteristiske gothic-lolita-looken som særlig Harajuku-distriktet i Tokyo har vært og fremdeles er kjent for.

Hva er linken mellom Harajuku og Helsinki? Hvorfor har jeg ikke sett noe til disse Lolitapikene i noen andre skandinaviske moteblogger? Hva er det som gjør finnene så åpne for inntrykk og eksperimentering?

Forøvrig finnes der flere bøker om japanske gatemote generelt og gothic-lolitas spesielt der ute på markedet for den som er interessert i sånt. For min del er ikke bekledningen et eksempel til etterfølgelse, men jeg beundrer kreativiteten og den gleden ved bekledning disse menneskene utstråler. Fashion skal være fun!

The New Rave/Grave/blablabla

Okei, så mote i seg selv har oppfylt sin misjon som en erstatningslogikk, der jakten på det nye har vært mantra. Nå ligger der mer en suppleringslogikk til rette, hvor flere stiler og trender supplerer hverandre - alt er lov, overalt, samtidig. Der er rom for alle, noe som er både befriende og samtidig en utfordring for dem som lever av å definere og diktere Moten.

Lars Fr. H. Svendsen spør i sin bok "Mote. Et filosofisk essay" om noe slikt som mote i det hele tatt kan finnes uten at der finnes en viss dominerende stil. Han mener videre at mote i dag er i en tilstand av tilblivelse (når en trend er forbi barnestadiet og omfavnes av et større flertall, ja, så dør den egentlig som trend, i alle fall hos dem som skapte eller omfavnet den først), eller i vårt moderne tilfelle, en tilstand av resirkulering.

Eg berre spør dykk. Hva er det egentlig, om noe, innenfor det vi refererer til som mote i dag som kan utropes som genuint nytt? Og må vi i det hele tatt strebe etter dette Nye? Kan vi ikke bare omfavne mangfoldet og utnytte all the good stuff som finnes der ute og som appellerer til oss? Eller vil det føre til døden for alle magasiner etc. som lever av å pushe trender og som stadig inspirerer oss til å kle oss?

Au. Så mye tenking på så få minutter. I need to ligge ned.