Riding in cars with boys

En laaang langfredag dette. Her har du et fint bilde fra fine fotografen Ryan McGinley og en fin sang fra fine The Raveonettes.

This heavenly photo by Ryan McGinley is my desktopbackground atm. And a nice pic needs a nice song as company. So I give you this. Click and download my little darlings!

The Raveonettes: "Uncertain Times"

Tellier til Bergen = fest

Åh, forrige innlegg med bilder fra Paris var innlegg nr. 400, yey! Jeg liker runde tall!

Mer Parisdigg kommer, men sånn apropos Frankrike; 3. mai skal du på Bergenfest, okei? Let frem sexy treningstøy, du har sikkert et svettebånd eller to liggende fra Nu Rave-epoken. Husker dere den? Jøye det var løye.

French, french, french, oui, oui, oui, Sebastien Tellier is coming to visit us in Bergen in May.

Sebastien Tellier: "Sexual sportswear"

Reisefeber

Quelle est la direction pour mitt klesskap? Jeg liker å pakke koffert, men hvilket grusomt rot det medfører. Og slike kvaler! Hvordan velge ut jakker? For ikke snakke om sko? Hardt liv.

Denne FANTASTISKE låten gjør det hele mer lystbetont. Må ikke forveksles med tv-serien med samme navn. (Takk til Skatebård for låttips!)

This is a great song for packing-my-suitcase-action. And the lyrics are in french. How convenient. Since I´m leaving for Paris tomorrow. I`M LEAVING FOR PARIS TOMORROW!

Souvenir "Allô Allô" (Johan Agebjörn Remix)

Oh bondage/no more!

Gratulerer med dagen jenter!

Jeg har aldri gjort noe for å feire kvinnedagen, men nå har jeg lest så mye Beauvoir, Butler, ymse queer-teori, diskutert feminisme og kjønnsidentitet i det siste at jeg føler meg tilnærmet pliktig til å i alle fall blogge litt om den. Sånn. Da har jeg blogget om kvinnedagen.

Bloggen 0803 samler i disse dager et utvalg tekster omkring feminisme. Klikk deg inn og les. It´s a jungle out there, men jo mer en leser jo mer lærer en. Og selv om selve begrepet feminisme har ulike betydninger for ulike mennesker så betyr det i alle fall for meg å sette spørsmålstegn ved alt som blir tatt for gitt om kjønnene.

Lyst å lese mer? Jeg er ennå ikke grusomt bereist innenfor feministisk teori og litteratur, men jeg synes Toril Moi i denne boken skriver veldig godt med utgangspunkt i Simone de Beauvoir forståelse av kropp og kjønn.

Fred, frihet og fittstim til folket.

"Some people think little girls should be seen and not heard...but I think OH BONDAGE UP YOURS!"

Even though Poly Styrene of The X-Ray Spex denied this song being of feminist nature I think it´s an appropriate tune for today. Happy international woman´s day girls!

Where were you in ´92?

Jeg var nok ikke så grusomt inne i housemusikk på det tidspunkt, men så var jeg bare syv år gammel. Ha en strålende torsdag! Snart helg nå!

One some european dancefloor groovin´ to Jaydee´s "Plastic Dreams"? I wasn´t. But it´s a good tune for groovin´ in 08 as well.

Rock uten tennissokk

Mer fransk musique! Nelson lister både Bauhaus, Blonde Redhead og Bret Easton Ellis under sine influences - ergo er dette et band jeg bør like. Og det gjør jeg. Jada. Fint. Kjør på.

Nelson has earned themselves a place on my Paris-playlist. French art-rock influenced by Bauhaus, Blonde Redhead as well as writer Bret Easton Ellis? Oui. Très cool.

C´est bon

Om ganske nøyaktig en uke befinner jeg meg på en barkrakk i Paris. Sammen med mitt fantastiske reisefølge skal jeg nippe til rødvin, ikledd alpelue og stripete genser og høyhælte sko. Oui oui!

Så, den kommende uken skal jeg lade opp med populærkulturelt konsum relatert til le french, og jeg kicker det hele i gang med en nydelig søndagslåt for zarte zjeler og frynzete nerver.

Bon soir people! A week from now and I´ll be sitting in a parisian bar with a dorky redwine-stained grin on my face. But right now I´m sitting redeyed in my room wearing pyjamapants and yesterdays makeup. Need...some...soothing...music! Soothing french music!

Sebastian Tellier: "La Ritournelle"

HYL!

Jeg er fortapt! Min kjære iPod har tatt kvelden og jeg kjenner jeg blir urolig bare av tanken på å traske rundt i byen uten musikk på ørene. Har søren meg ikke råd til å kjøpe meg en ny akkurat nå.

Jeg må ta et par dype pust. Og høre på denne låten. Last den ned du også. Ingenting å være redd for. En ganske fin instrumental synthpoplåt.

Depeche Mode: "Nothing to fear"

Disco the day awaaay!

God helg da dere. Jeg skal kose meg. Lese. Drikke. Danse til Black Devil Disco Club. Nå er til og med Morgenbladet tilbake. Alt er velstand i min husstand!

Oooh, yeeey, friiidaaay! Weekend. Reading, drinking, dancing. Got tickets to see Black Devil Disco Club today. Hooray!

Sjangeronani

Preferences. I has them.

"Drekka meeer!"

Irland slår meg som et ekstremt jovialt land. Har kun vært i Dublin én gang (hvor høydepunktet var turen på Jameson-distilleriet), men det var til gjengjeld jæ*** moro.

Unnskyld språket. Men skvetter du av et lite banneord er du sikkert ikke en av de som har tenkt å se Flogging Mollypå Hovefestivalen heller! HAH! Håh. Classy.

Ireland.

It´s green...



They make the best whiskey...



Everyone´s got red hair and freckles and the girls have a great sense of style...



And they´ve got Flogging Molly!



Yes, they´re coming to the Hove festival this summer. Oh my. Leave your classyness (if you claim to have one) at home for this one. Drink and be merry..."and raise what´s left of the flaaaag for meeee!"

Ekstatik

Kul dame, kult cover.

Forget red hair, go for an unnatural shade of pink instead! Even though Nina Hagen definitely pulls it of better than you...?



Nina Hagen: "New York New York"

Duracellbatterist

Pappa digger ikke bare Harley-Davidson, han er også blodfan av Led Zeppelin. Og er du også det bør du kjenne din besøkelsestid på Studentersamfunnet på Logen Bar i morgen kl. 1930. Einar "Engelen" Engelstad vil lose dere (eller oss, jeg vurderer å ta turen innom) gjennom ymse höydare i Led Zeppelins karriere, med særlig fokus på den tragiske skjebnen til trommis John Bonham. Som de skriver på Studentersamfunnet hjemmesider:

"Den 24. september 1980 startet Led Zeppelins trommeslager John Bonham dagen med en sandwich og 16 vodkashots. Noe som førte til at kroppen hans takket for seg og han la trommestikkene på hylla for godt."

Dere har kanskje fått med dere at Led Zeppelin nylig gjorde comeback, nå med Bonhams sønn Jason bak trommesettet. Dette klippet er dog av gamlingen sjøl, og hans legendariske utføring av "Moby Dick". Da pappa viste meg dette på VHS første gang skjønte jeg virkelig ikke hva som var så genialt med en dude som bare banket frenetisk og tilfeldig på noen trommer (ja, okei, litt snedig at han gjør det med bare hendene ref. ca. 5.10 ut i første videosnutt). But you live and you learn og jeg har etterhvert begynt å skjønne greia. Greia som pappa har skjønt siden han var på min alder, ung og fullstendig oppslukt i rockens verden.

Jeg vokste opp med eurodance i walkmanen. Pappa hadde Stones og Zeppelin på platespilleren. Så om dette ikke er den beste versjonen av "Moby Dick" får dere unnskylde meg. (Finnes flere versjoner på youtube, men dette er den jeg gjenkjenner, så får det bare være at den er delt i to videoer. Alternativt denne, fra en bootleg, der Robert Plant refererer nettopp til sønnen Jason, som da er 7 år gammel.)

Go Bonzo! My dad doesn´t only love Harley-Davidsons, he also loves Led Zeppelin. And as a part of my "father-daughter-cred-education" I had to learn who John Bonham was. So here you go, watch these and concider yourselves educated as well. I´m not much of a drummers-conaisseur, but I catch myself not being able to look away from this man, giving those drums one hell of a beating for over ten minutes. Fascinating stuff.

Magisk

Er sjelden jeg gidder sette låter på repeat, men i dag har jeg hatt en uimotståelig trang til å høre masse, masse på denne. Og hurra for at de er booket til Hove.

My soundtrack of the day. Eeeeasy does it...

Crystal Castles "Magic Spells"

Fix me up b4 u gogo

Fjorårets The Fix var en fantastisk bra kveld (remember?). Og jeg håper på/regner med like stor entusiasme denne gang også. Seks timer med dansemusikkmadness på Verftet!

En av de actsene jeg er mest spent på er Chrome Hoof. Alla som inte kler sig ut är...kjedelige? Min interesse ble pirret enda mer etter å ha sett dette klippet fra noen uker tilbake, filmet i Berlin. Jeg har ikke hørt så mye på de, men nå har jeg jo en god grunn til å åpne ører og øyne for disse folka. Sjekk ut MySpacen deres.

Last year´s edition of The Fix here in Bergen was a blast, and I see no reason why the night of april 30th should be any less fun. Check out the event and its line-up, this is one of the acts that I´m most curious of, Chrome Hoof.

Viva nostalgia!

Hohoi, Bad Religion kommer til Hovefestivalen! En real valentinsgave fra Toffen til Anette dette.

Min forkjærlighet for skate-california-hardcore-punk er vel et litt tilbakelagt stadium, men Bad Religion er likevel et av mine favorittband ever. Mye på grunn av at de har gode melodier, rett og slett. Og velskrevne tekster fra the most educated man in punk, mr. Greg Graffin. Jeg har sett dem to ganger på Rockefeller, men er fryktelig gira på et gjensyn! Moshpiiiiit!

Her i gammel og god stil med trommis i hotpants og litt mer hår på hodet. "Fuck Armageddon, This Is Hell!"

One of my all-time favorite bands, regardless of genre, is coming to the Hove Festival in Norway this summer. This is Bad Religion. And now I have to buy a new t-shirt...

Youth of the nation

Evig kule Kim Gordon og resten av Sonic Youth sto for soundtracket til Marc Jacobs f/w 08-visning under NY Fashion Week. Which reminds me på at jeg har denne stående nesten usett i dvd-hylla. Må se. Og høre. Snart.



Kolleksjonen kan du se her, jeg vil bare plukke ut et detaljbilde av den kuleste buksa herfra til evigheten. Jeg har også en sølvbukse, men denne her var mye mer snasen!



Marc Jacobs flaunted his musical credibility as well as his new collection today. Check it out!

Good times

Gode drinker med gode venner, kan man ønske meeeeer? God musikk også sier du? Og et fullt dansegulv på den kjekkeste og minst brune brune pøbben i Bergen? Ja takk alle deler!

Ok, so perhaps I had one 2 many vodka&tonics and berryvodkasmoothies, but yesterday was great fun! Check out electro-italo-pop act Heartbreak and Dj Fonteyn, who made all the cool people at Strædet dance their asses of. Thanks! And oh, I have the best friends evah.

Det handler om å dele

Har lyst å tipse dere om Mark Splatter, en dj vi traff i Berlin i høst.

En artig kveld det der. Vi ble tipset via en veldig ny venninne om en bar vi måtte tar turen innom. Javisst, klart det, we´ll be there! Etter å ha kommunisert adressen på veldig gebrokkent tysk til vår tyrkiske drosjesjåfør fant vi oss selv stående midt i en tom gate. Ingen bar så langt våre beduggede øyne kunne skue. Hm. "Sikker på det var nummer xx, Cecilie?" "Ja hun sa så...?". Hm.

Vi tar i dørhåndtaket til nevnte adresse. Og bak døren ligger CCCP. En liiiten bar med Sovjetrelikvier på veggene og røde lyspærer i alle lamper. Musikken er passe høy. Og veldig bra. For å sjangeronanere litt så var det typ postpunk/nyveiv/råkkenråll. Yeah! Vi stiller oss ved baren og blir påspandert et glass sprudlevann. Noen hadde bursdag og delte velvillig av sine edle dråper med oss. Jovialt. Veldig jovialt.

Vi bestiller oss hver vår Jameson, og kommer i snakk med dj´en. Jovial han også. Og slik bursdagsbarnet hadde lyst å dele musserende med oss har denne kjekkasen lyst å dele ut mixtapen sin. Vi bare "oooohh/woooow/thaaaanks" lzm. Marks musikksmak guidet oss videre gjennom kvelden, og når musikken funker gjør det egentlig ikke så mye at toalettene ikke gjør det. Men når en ny tyrker insisterte veldig standhaftig på å dele litt av sitt hvite pulver med oss fant vi ut at det egentlig var like greit å dele en taxi hjem, jeg og Cecilie.

So we did. Med promille i blodet og miksteip i lomma. Og en veldig god feeling i magen av å være litt småforelsket. I Berlin.



Så. Last ned Mark Splatters miksteips her! Ja!

Hi y`all, I have no braincapacity left today for blogging in a foreign lanuage, I spoke so much english yesterday I think I´ve spent it all...Errrh. But click on the links, and give DJ Mark Splatter´s good taste in music a listen!

This must be (underwater) love

Har tilfeldigvis hørt mye på The Chemical Brothers i dag ("Singles 93-03 Collection"), et fornøyelig gjenhør egentlig. Det ene sporet, "The Test", festet seg umiddelbart til hjernebarken, noe som i stor grad skyldes Richard Ashcrofts fantastiske stemme. Jeg elsker den stemmen. Og jeg ELSKER den videoen!

Jeg er enig med Siggen, det er musikkvideolager en skulle ha vært. Synd jeg ikke innehar et eneste visuelt-praktisk-kreativt gen i kroppen. Det er tekst jeg kan (?).

ps. "Did I pass/the acid test?"

pps. Sånn umiddelbart kom jeg til å tenke på denne og denne.

I just want to say that I love Richard Ashcrofts voice and that I LOVE this video. The Chemical Brothers: "The Test".