tirsdag 19. februar 2008

Duracellbatterist

Pappa digger ikke bare Harley-Davidson, han er også blodfan av Led Zeppelin. Og er du også det bør du kjenne din besøkelsestid på Studentersamfunnet på Logen Bar i morgen kl. 1930. Einar "Engelen" Engelstad vil lose dere (eller oss, jeg vurderer å ta turen innom) gjennom ymse höydare i Led Zeppelins karriere, med særlig fokus på den tragiske skjebnen til trommis John Bonham. Som de skriver på Studentersamfunnet hjemmesider:

"Den 24. september 1980 startet Led Zeppelins trommeslager John Bonham dagen med en sandwich og 16 vodkashots. Noe som førte til at kroppen hans takket for seg og han la trommestikkene på hylla for godt."

Dere har kanskje fått med dere at Led Zeppelin nylig gjorde comeback, nå med Bonhams sønn Jason bak trommesettet. Dette klippet er dog av gamlingen sjøl, og hans legendariske utføring av "Moby Dick". Da pappa viste meg dette på VHS første gang skjønte jeg virkelig ikke hva som var så genialt med en dude som bare banket frenetisk og tilfeldig på noen trommer (ja, okei, litt snedig at han gjør det med bare hendene ref. ca. 5.10 ut i første videosnutt). But you live and you learn og jeg har etterhvert begynt å skjønne greia. Greia som pappa har skjønt siden han var på min alder, ung og fullstendig oppslukt i rockens verden.

Jeg vokste opp med eurodance i walkmanen. Pappa hadde Stones og Zeppelin på platespilleren. Så om dette ikke er den beste versjonen av "Moby Dick" får dere unnskylde meg. (Finnes flere versjoner på youtube, men dette er den jeg gjenkjenner, så får det bare være at den er delt i to videoer. Alternativt denne, fra en bootleg, der Robert Plant refererer nettopp til sønnen Jason, som da er 7 år gammel.)

Go Bonzo! My dad doesn´t only love Harley-Davidsons, he also loves Led Zeppelin. And as a part of my "father-daughter-cred-education" I had to learn who John Bonham was. So here you go, watch these and concider yourselves educated as well. I´m not much of a drummers-conaisseur, but I catch myself not being able to look away from this man, giving those drums one hell of a beating for over ten minutes. Fascinating stuff.



Ingen kommentarer: