Guilty pleasure?

I forhold til fordums tider, før jeg ble student og jobbet heltid, shopper jeg ikke mye nowadays. Jeg handler stadig sjeldnere klær (selv om jeg alltid føler det er noe jeg "trenger"...særlig lørdagskveldene ca. kl. 20) og har forsøkt begrense impulskjøp. Har en kjær notatbok der jeg skriver lister over my objects of desire og limer inn fine bilder fra magasiner til inspirasjon. Jeg liker klær, mote er en av mine største interesser, og en av mine største utgiftsposter etter alt det kjedelige har blitt betalt hver måned.

I motsetning til mesteparten av klærne jeg leser om hver måned koster mine egne kjøp sjelden mye penger. Jeg liker å handle brukt, enten på Fretex, loppis eller eBay, både fordi det er billig og mer, øh, unikt. Basisklær handler jeg gjerne på H&M eller i andre billigkjeder, mens sko, jakker og jeans gjerne kan koste litt mer - hvis kvaliteten også er bedre. Dog, dyrt er ikke alltid best. To av mine beste kjøp og favorittbasisplagg er mine Cheap Monday jeans og en Filippa K vinterjakke i ull, hvis begge ble innkjøp for litt over to år siden, da jeg flyttet til Bergen. Jeansene var billige, jakken var dyr (synes jeg), men begge har overlevd mange lange dager i bruk (selv om jeg så i dag, i dagslys, at jeg nok må farge jeansene sorte - en gang til).

Å mikse billig og dyrt og brukt og merkevarer er knapt noe jeg selv har funnet på. Og jeg tror at selv om jeg hadde hatt en bedre økonomi enn jeg har nå hadde jeg ikke gått bananas i Burberryvesker eller sko fra Marc Jacobs. Å bruke store summer på klær er ennå litt fremmed for meg; jeg sparer mine slanter til reiser (hvor jeg kan shoppe, ehe) og opplevelser som gleder både meg selv og andre. For hva er det egentlig man kjøper når man bruker flerfoldige tusenlapper på en veske eller jakke?

Denne artikkelen på db.no sa meg knapt noe nytt, men den er vel verdt å lese. For en vil unektelig tøtsje bort i store spørsmål omkring etikk og politikk når en begynner diskutere vårt forbruk i et av verdens rikeste land. Og jeg klarer som regel aldri å komme frem til et klart standpunkt. Jeg ville jo foretrekke at alle klærne mine ble produsert under humane og politisk korrekte forhold, men det er neppe tilfelle. Nikesko, Levisjeans og "gråmelerte munkejakker" fra H&M - hva faen vet jeg.

Og der ligger vel noe av essensen; vi vet som regel ikke hvor varene vi kjøper kommer fra og hvem som har sydd dem sammen - og hadde en slik viten fått oss til å handle annerledes? Hva kan lille jeg gjøre i den store sammenhengen lzm? Jeg har ikke oppskriften (do I ever?), men jeg backer trenden med "slow shopping". Kjøp dyrere og sjeldnere (her kan i alle fall jeg selv bli flinkere), i kombo med mer bruktklær. Titt i blogger og blader etter nye måter å bruke de klærne du allerede har, byttelån med en god venninne eller kjæresten for den saks skyld. Spar plass i klesskapet, i lommeboken - og spar miljøet i samme slengen. Og føler du VISA-kortet brenne i lomma etter lønningsdagen kan du kanskje bruke dem på å be dine beste venner på en tapasaften i regi av deg selv. Slike opplevelser har i alle fall gjort meg gladere enn noen veske noen gang har gjort. Faktisk.

ÅRETS MORALPREKEN! Hva mener dere? Hvor bevisste er dere som shoppere? Tips til etterfølgelse?